AQ9I6084

Finsnekring med hvite hansker

På Solhougtoppen i Farsund reiser en kompromissløs enebolig seg – et hus som puster, kjøler seg selv og krever tømrerpresisjon på kelnernivå.

Tekst og foto: Sveinung W. Jensen, Tellus Kommunikasjon

– Dette er et av de mest spesielle husene jeg har jobbet på, sier tømrer Rune André Dyngvold, som har vært på prosjektet de siste månedene

Med spektakulær utsikt over innseilingen til Farsund, jobber han og en kollega fra Lista Bygg for fullt for å få huset ferdig. Målet er overtakelse allerede i februar.

BOLIGEN ER tegnet av Stiv Kuling, og får en grunnflate på 85 kvadratmeter med to fulle etasjer.

Lyse teglstein går igjen på veggene både utvendig og innvendig. Overalt er det store vindusflater og spesialtilpassede løsninger som krever millimeternøyaktighet i håndverkerrbeidet.

Synlige dragere i limtre møter ubehandlet furu i panel og gulv, og hele huset bygges listefritt.

FØRSTE ETASJE begynner nå å ta form, med glatt furupanel på 21 millimeter som nesten er kvistfri.

– Det er et helt nydelig panel. Men furu er mykt. Dulter du borti og får et hakk, må du rive ned og begynne på nytt. Derfor tar alt lengre tid. Vi måtte montere dører og vinduer med hvite hansker for ikke å sette merker. Det er som å jobbe som kelner på en fin restaurant, sier Dyngvold og ler.

Materialvalgene er gjennomgående kompromissløse. Limprodukter begrenses til et minimum. I veggene brukes trefiber i stedet for skum og fugemasse.

HUSET FÅR også et eget klimarom som regulerer luft, kjøler ned bygget og sørger for naturlig ventilasjon gjennom ventiler som åpnes og lukkes etter behov.

– Det er kanskje det mest spesielle av alt. Et miljøhus som puster. Jeg har aldri vært borti noe lignende før, sier Dyngvold.

Nede blir det synlig betonggulv. Under carport og pergola skal det bygges vinrom.

– Når alt er synlig, må vi være konsentrerte og presise i alt vi gjør. Det er utfordrende, men samtidig utrolig gøy, sier Dyngvold.